Vi kan tilby:
1. Råtekontroll av stolper notert i utførlig skjema med notater om     andre ting som for eksempel skoging.
Eventuelt bruk av netteiers system for dette.
2. GPS innmåling av stolper.
3. Vi kan tilby Reststyrke verdi av trestolper(Les mer i eget kapitel)
4. Kvalitets sikring/etterkontroll av netteiers egen råtekontroll*
5. Kurs i stolpekontroll, råtekontroll av trestolper.
6. Pro aktivt vedlikehold som stramme bardun, bardunanviser, skilting osv…
7. Meget rimelig på pris da vi ikke har en stor organisasjon å mette.

* Her har vi skremmende erfaringer flere plasser i landet med over 10% råte etter netteiers egen stolpekontroll! En stolpe så alvorlig i et tilfelle at vi måtte sette i gang haste oppdrag.

Våre oppdrag siste årene har vert kontroll av: Høyspentlinjer, Telelinjer, Lysløyper, Klatreparker, Slalåmbakker mm… samt Kurs opplæring av Kraftmontører og Etterkontroll.

www.linjekontroll.no

Stolpekontroll av trestolper har vert del av Hanors virke siden 1998. Vi har gått skole hos folk som har holdt på med dette siden 1952, var med på oppbygging av rutiner og standardisering som ansatt i Telenor allerede i 1997, stolpe erfaring siden 1978. Stolperåtekontroll er noe vi har tilbudt og utført for både tele- lavspent og høyspent stolper i over 20 år. Med dette påberoper vi oss lengst erfaring i landet som uavhengig bedrift. Vi er nå 4 faglærte personer som dedikerer oss til dette, med høysesong fra februar/mars og ut året. Vi tar oppdrag over hele landet.

Resistograf perspektiver du bør tenke på.

Resistograf er oppfunnet og utviklet for kontroll av trær i parker og bymiljø, den er tung og uhamslig beregnet å ligge i en bil på vei til neste tre. I den senere tid er den brukt ifbm stolpekontroll.

Den gir en eksakt måling viss den er riktig kalibrert, og er perfekt i en læreprosess for stolpekontroll. Igjen er det viktig å bore på rette plassen som krever stor erfaring. Nyere modeller har også oppsamling av data, noe som er kjekt å ha for fremtidig bruk, men knotete å ha kontroll på.

Hvorfor bores det? Jo fordi det er hul lyd og annet som kan tyde på råtelomme. Det opplyses om at etter du har boret så tetter hullet seg!??, -i et tre som lever kanskje ja -men ikke i en stolpe som har vert dau i 50 år! Det borede hullet godkjennes kanskje, i forhold til skalltykkelse på stolpen, og hullet på 3mm blir ikke tettet. Det er da en låvedør for pissemaur og de kommer inn til den «fjellhallen»(du boret fordi det var hul lyd) perfekt plass å bo.

Et 3mm hull er dessuten en tunnel åpning for soppsporer. Noen hull bores sågar nedover og fyller dermed opp råtelommen hver gang det regner, soppsporer og flora som normalt er på og rundt stolpen følger med vannet inn og akselererer råteprosessen.

Hanor har tatt vanntester med et tynt rør i hullet etter Resistograf. Vann tyter ut av flere sprekker i stolper som tyder på skader innover(flere hull for maur). Det kommer sjelden vann ut av hull på andre siden av stolpen, dette skyldes nok rester av spon som trøtner seg.

Resistografer veier mellom 4 og 6 kilo, å ha en slik med seg en hel dag er ikke god HMS. Vekta er en ting, fare for skade ved fall er stor. Og du faller oftere med 6 kg ekstra en hel dag.

Hanor har to ulykker (av betydning) hvor i det ene tilfellet Resistografen kom fykende ved fall ned en skråning, den traff ryggen heldigvis ikke nakken.
I et annet tilfelle landet en av våre kontrollører oppå avtrekker i fall og nålen var på vei ut. Bevisstløs da så kunne en ha boret seg selv til døde. En liten boremaskin med utstyr veier til sammenligning ca 1kg, her trengs heller ingen kalibrering(sonde), og hullet blir tettet med impregnert møbelplugg. Møbelpluggen vises på stolpen og kan tas ut ved neste kontroll for å sammenligne skalltykkelsen, noe som er god lærdom å få med seg.

Reststyrkeverdi  er ferskvare.
Vi vil advare mot bastant bruk av reststyrkeverdi da ingen beregninger/dataprogram pr i dag kan gi et korrekt resultat. En må være meget skolert stolpe kontrollør, og dessuten være utdannet Kraftmontør helst Ingeniør i faget for å få et noenlunde resultat.
Forklaring:
For det første må stolpekontrolløren finne det svakeste punktet, dette krever stor erfaring.
Så må det avklares hva som er grunn til svakheten, hvilken type sopp(som har forskjellig nedbrytningstid), kanskje er det maur osv…
Miljøet den står i spiller stor rolle, over gjennomsnittet interesse for Biologi kreves.
Og sist men ikke minst hva er dagens belastning og hvor? Det er her vi mener en må være Kraftingeniør for å legge inn rett data. Alle typer kabel har forskjellig vekt, barduner har forskjellig styrke, pilhøyde osv…osv..

Det vi kjenner til så er det ingen av ovenstående punkter som legges inn i dataprogrammer som brukes i felt i dag.
I ytterste konsekvens så gjelder reststyrkeverdien bare den dagen den blir målt, miljø og det biologiske mangfold bestemmer farten på nedbrytingen.

Det viktigste punktet er ikke det svakeste punktet, det er hvilken type skade og hvilket miljø stolpen står i. Om en stolpe har 80% restyrke i Juni, så kan den ha bare 20% i slutten av sommeren med rett type angrep!
Vil du høre mer om dette ta gjerne kontakt på: 90563131

Hanor tilbyr reststyrke verdi men du er herved informert.

Kurs
Vi har et velrenommert opplegg for Stolpekontroll kurs(referenter), kontakt oss gjerne for kurs tilpasset deg og dine kolleger. Om pandemien spiller på lag kan vi kanskje få til å starte opp kurs igjen i Stavanger eller hos deg til høsten.