Vi kan tilby:

1. Råtekontroll av stolper notert i VigiMaps med notater om ytre forhold, for eksempel skoging.
Eventuelt bruk av netteiers system for dette.
2. Anslå gjenværende levetid basert på ytre miljø og skade.
3. Kvalitetssikring/etterkontroll av netteiers egen råtekontroll*
4. Kurs i stolpekontroll, råtekontroll av trestolper, samt opplæring i felt.
5. Minikurs for montører – hva ser vi etter.
6. Proaktivt vedlikehold som å stramme bardun, bardunanviser, skilting osv.
7. Dronefotografering ifbm toppkontroll og eller hakkespetthull.

* Her har vi erfaring flere steder i landet som bekrefter behovet for vår kompetanse i dette faget.

Våre oppdrag de siste årene har vært kontroll av: høyspentlinjer, telelinjer, lysløyper, klatreparker, slalåmbakker m.m., samt kurs og opplæring av kraftmontører og etterkontroll.

www.linjekontroll.no

Vår erfaring

Stolpekontroll av trestolper har vært en del av Hanors virke siden 1998. Vi har gått i lære hos folk som har holdt på med dette siden etterkrigsårene, og vi har et innrammet stolpekontrollskjema fra 1963. Vi var med på oppbygging av rutiner og standardisering som ansatte i Telenor allerede i 1997, med stolpeerfaring siden 1978. Stolperåtekontroll er noe vi har tilbudt og utført for både tele-, lavspent- og høyspentstolper i over 25 år. Med dette påberoper vi oss lengst erfaring i landet som uavhengig bedrift. Vi er nå fem faglærte personer som dedikerer oss til dette, med høysesong fra februar/mars og ut året. Vi tar oppdrag over hele landet.

Selve kontrollen av stolper foregår med en øksehammer – et verktøy som er utviklet spesielt for stolpekontroll, med langt skaft, riktig stål- og tretype m.m. for korrekt klang, følsom rekyl osv.

Resistografperspektiver du bør tenke på

Resistograf er oppfunnet og utviklet for kontroll av trær i parker og bymiljø. Den er tung og uhåndterlig, og beregnet på å ligge i en bil på vei til neste tre. I den senere tid har den blitt brukt i forbindelse med stolpekontroll.

Den gir en eksakt måling hvis den er riktig kalibrert, og er nyttig i en læreprosess for stolpekontroll. Dog læres det lite om sopp- og råteprosesser ved bruk av resistograf – som jo er det vi faktisk leter etter. Det er viktig å bore på riktig sted, noe som krever lang erfaring, gehør, teft og intuisjon. Blir man god til dette, kan man bruke hvilket som helst boreutstyr og få samme resultat – og selvsagt også samme (feil) resultat hvis man borer på feil sted.

Nyere modeller har også datalagring, noe som er kjekt å ha for fremtidig bruk, men krevende å holde oversikt over. Fire eksempler på borepunkt – det femte er det ikke opplyst om. Ikke lett.

Hvorfor bores det? Jo, fordi det er hul lyd eller annet som kan tyde på en råtelomme. Det opplyses fra produsent at etter å ha boret, så tetter hullet seg!? – i et tre som lever, kanskje, ja – men ikke i en stolpe som har vært død i 50 år! Det borede hullet godkjennes kanskje i forhold til skalltykkelsen på stolpen, men hullet på 3 mm blir ikke tettet. Det er jo en låvedør for pissemaur, og de kommer inn til den «fjellhallen» (du boret fordi det var hul lyd) – en perfekt plass å bo.

Et 3 mm hull er dessuten en tunnelåpning for soppsporer. Noen hull bores sågar nedover og fyller dermed opp råtelommen hver gang det regner. Soppsporer og flora som normalt er på og rundt stolpen, følger med vannet inn og akselererer råteprosessen.

Hanor har tatt vanntester med et tynt rør i hullet etter resistograf. Vann tyter ut av flere sprekker i stolper, noe som tyder på skader innover (flere hull for maur/sopp). Det kommer sjelden vann ut av hull på andre siden av stolpen – dette skyldes nok rester av spon som tetter seg.

Resistografer veier mellom 4 og 6 kilo. Å ha med seg en slik hele dagen er ikke god HMS. Vekten er én ting, men faren for skade ved fall er stor – og du faller oftere med 6 kg ekstra på kroppen hele dagen.
Hanor har hatt to ulykker (av betydning), hvorav i det ene tilfellet resistografen kom fykende ved et fall ned en skråning og traff kontrolløren. Heldigvis ble skaden begrenset denne gangen.

En liten boremaskin med utstyr veier til sammenligning ca. 1 kg. Her trengs heller ingen kalibrering (bruker sonde), og hullet tettes med en impregnert møbelplugg. Møbelpluggen er synlig på stolpen og kan tas ut ved neste kontroll for å sammenligne skalltykkelsen – noe som gir verdifull læring. Resistografhullet finner du aldri igjen med det blotte øye.

Reststyrkeverdi er ferskvare

Vi vil advare mot bastant bruk av reststyrkeverdi, da ingen beregninger eller dataprogrammer per i dag kan gi et korrekt resultat. Man må være en svært skolert stolpekontrollør, og dessuten utdannet kraftmontør – helst ingeniør innen faget – for å oppnå et noenlunde pålitelig resultat.

Så vidt vi kjenner til, er ingen av de ovennevnte punktene tatt med i dataprogrammene som brukes i felt i dag.
I ytterste konsekvens gjelder reststyrkeverdien kun den dagen den blir målt – miljøet og det biologiske mangfoldet bestemmer nedbrytningshastigheten.

Det viktigste punktet er ikke nødvendigvis det svakeste punktet – det er typen skade og hvilket miljø stolpen står i som er avgjørende.
Om en stolpe har 80 % reststyrke i juni, kan den ha bare 20 % i slutten av sommeren ved riktig type angrep!

Forklaring:

For det første må stolpekontrolløren finne det svakeste punktet – dette krever stor erfaring. Deretter må det avklares hva som er årsaken til svakheten: hvilken type sopp det er snakk om (forskjellige arter har ulik nedbrytningstid), kanskje er det maur, osv.
Miljøet stolpen står i spiller også en stor rolle – her kreves det over gjennomsnittlig interesse for biologi.

Og sist, men ikke minst: Hva er dagens belastning – og hvor? Det er her vi mener man bør være kraftingeniør for å kunne legge inn riktige data. Alle typer kabel har ulik vekt, barduner har forskjellig styrke, pilhøyde varierer, osv.

En kort historie fra sommeren 2023:

En stolpe ble målt til 70 % i reststyrkeverdi våren 2023. Den falt ned over en innkjørsel ca. to måneder etter kontroll. Riktignok var den hvitmerket for utskifting (under 75 %), men bildene viser en reststyrke på 5–10 % der den knakk. Det er boret med resistograf på feil sted – og det kan skje selv den beste. Reststyrkeverdi er russisk rulett.

Moralen er: Det nytter ikke med all verdens tekniske hjelpemidler hvis man ikke behersker det grunnleggende i faget.

Vil du høre mer om dette? Ta gjerne kontakt på: 905 63 131
Hanor tilbyr reststyrkeverdi – men du er herved informert.

Kurs

Vi har et velrenommert opplegg for stolpekontrollkurs (med referanser). Ta gjerne kontakt for kurs tilpasset deg og dine kolleger. Vi holder kurs i våre lokaler i Stavanger, men kommer også gjerne til dere – uansett hvor i Norge dere holder til.

Mer om: