Om vi har ringmerket en stolpe så betyr ikke det at den ikke kan entres, les mer lenger nede på siden.

REN og Telenors metoder
Vi har jobbet mye med Telenor stolper siste 20 årene, en prosedyre som har utviklet seg siden etterkrigs årene og ble satt inn i Telenors instrukser på 80 tallet. REN blad har utviklet seg parallelt med Telenors og er nesten lik kanskje ikke så streng(mindre stolper dømmes ut), under jobbing for Everk foretrekkes denne viss ikke annet er avtalt.
Det er opp til hver enkelt netteier å bestemme hvilket nivå vi skal legge oss på i et eventuelt samarbeid. Hanor er fleksibel på løsninger og arbeids art -for eksempel kan vi sette nr på stolper sette på bardun anvisere stramme barduner mm.

Selve stolpekontrollen foregår med bruk av en stolpehammer, dunke og lytte bore hull der det er mistanke og måle gjenværende stolpetykkelse, dette gjøres med Resistograf eller med manuelt utstyr se bilder nederst. Graving i jord bannet, der det lar seg gjøre uten å røre stolpelåsen, for å sjekke om det er softråte. Vi ser også etter hakkespett hull her er det spesielle mål som teller, lynskader mm er også vanlig og må bedømmes. Biologisk skade og miljøplassering vurderes og noteres.

Stolpen merkes med årstall viss godkjent og hvit varsel ring viss råtten skjev eller løs. Med hvit varsel ring menes at den ikke skal entres uten at ekstra sikkerhetstiltak er utført.

Statistisk sett har 70% av vrakede stolper fortsatt full funksjonsevne i mange år (kilde: energinorge.no), derfor ser vi ute i felt at noen netteiere lar en hvitmerket stolpe stå en stund. Dette skyldes at råte og måling av fiberstyrke i stolpene er ressurskrevende med tilgjengelige metoder, og det mangler kunnskap og verktøy som ikke er oppfunnet enda for å tolke eventuelle data. Der det er mye stolperåte/skade, og vi ser det haster med å skifte den, gir vi muntlig eller skriftlig beskjed.